Norge trenger en ny forståelse av sjømakt

Vi står i en ny tid. Perioden preget av fred, avspenning og nedrusting er over. Russland – vår nabo i nord – har etablert en krigsøkonomi og fører en brutalt aggressiv krig i Ukraina. Resultatet er at Sverige og Finland har sluttet seg til NATO. Norge svarer med en nødvendig opprustning av et underfinansiert forsvar – særlig Sjøforsvaret får tilført store ressurser.

U-båter er allerede bestilt. Nye fregatter er på vei. Og snart skal rundt 30 nye fartøy bygges i Norge – basert på sivile standarder. Alt dette er viktig, men likevel utilstrekkelig. For problemene stikker dypere.

Mangel på folk – det egentlige strategiske problemet

Kontreadmiral Oliver Berdal, sjef for Sjøforsvaret, har fått politiske løfter om at pengene kommer. Men fartøyene må bemannes. Vi mangler ikke bare personell, vi mangler maritim kompetanse. Her ligger det strategiske bunnpunktet: uten folk som kan føre, drifte og operere skipene, har vi ingen sjømakt – bare skrog.

Dette handler ikke bare om forsvar. Det handler om nasjonens fundament. Norge er en sjøfarende nasjon. Våre naturressurser ligger i havet. Fisken. Oljen og gassen. Og nesten all import kommer sjøveien, både i Norge og i verden.

Lærdom fra krigsseilerne

Under andre verdenskrig var det handelsflåten som leverte de avgjørende norske, strategiske bidragene. Norske redere trosset okkupasjonsmaktens krav, men la skipene inn i statsrederiet NORTRASHIP og i alliert tjeneste. Krigsseilerne ble avgjørende for den allierte seieren. Men deres innsats ble i etterkrigstiden glemt og nedprioritert. Det samme kan vi også si om den maritime kompetansen de representerte.

I dag er Norge verdens femte største skipsfartsnasjon, målt i verdien av flåten. Dette er en strategisk ressurs – både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Men vi har ikke satset parallelt på utdanning og kompetanseutvikling. Maritim utdanning er underdimensjonert, selv om næringen etterspør kompetansen. Shipping har vært næringspolitikk, ikke sikkerhetspolitikk. Dette er et tankesett vi må snu.

En ny definisjon av sjømakt

Sjømakt handler ikke bare om fregatter og torpedoer. Det handler om alt Norge rår over av flytende kapasitet: frakteskip, tankere, bulkskip, containerskip og flytende terminaler. 80 prosent av verdens vareflyt skjer over kjøl – og vi er en aktør. Men uten evne til å bemanne og operere denne kapasiteten i krise, mister vi vår tunge, strategiske vekt.

Sjømakt er evnen til å utøve kontroll over våre maritime verdier og forbindelseslinjer. Det er maktutøvelse til havs – i fred, krise og krig. Og det må bli et begrep også i politiske dokumenter og strategier, ikke bare i snevre, maritime fagmiljøer.

Vi trenger strategisk tenkning – og konkret handling

Ungdom forstår dette. Interessen for maritime utdanninger øker. Men antall studie- og læreplasser står ikke i stil. Vi mangler en nasjonal satsing som matcher behovene, fra fagskoler til høyskoler. Det handler om mer enn ressurser – det handler om prioritering og vilje.

Vi trenger en ny sjøstrategi – en samlende idé om hva Norge skal være i møte med usikre tider. Ikke bare en nasjon ved havet, men en nasjon i og av havet.

Jeg skriver dette på et kontor nær havnen i Bergen, ikke langt unna Nord-Europas største marinebase. I Trøndelag forsto de hva store forsvarsinvesteringer kan gjøre med et samfunn. Da Norge bestemte seg for å investere i F-35, trommet daværende fylkesordfører Tore O. Sandvik sammen Forsvarsforum Trøndelag, noe som har skapt betydelige ringvirkninger i regionen. Milliardinvesteringene har ikke bare bedret vår sikkerhet, men også etablert grobunn for næring og kunnskap.

Det samme er på trappene i Vestland. Flere bedrifter her i Vestland øyner mulighetene som ligger i forsvarssektoren og sjøforsvaret spesielt. Det er selvsagt for sent, men årsaken til det er ganske enkelt at vi har glemt hvilken strategisk betydning det maritime har for en kyststat som Norge. Mitt håp er at dette kommer.

Oppfordringen gir seg selv. Det er på tide å løfte sjømakt opp der den hører hjemme: på toppen av Norges strategiske prioriteringsliste. Vi må handle nå for å sikre vår nasjonale sikkerhet og suverenitet i møte med usikre tider.

 

Artikkelforfatteren var sjefredaktør og administrerende direktør i Bergensavisen (BA) fra 2016 til 2021, og fra 2021 til 2022 rådgiver i Amedia. Han var nyhetsredaktør i NA24 i 2006–2009, kommunikasjonsrådgiver i JKL Group i 2009–2011, redaktør i IT-bransjens nettavis digi.no i 2011–2014 og kommentator i Bergens Tidende i 2014–2016. Han har også arbeidet som aksjemegler. Han har vært daglig leder i Maritime Bergen siden 2022.